Bokmålsordboka
åle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å åle | åler | åla | har åla | ål! |
ålet | har ålet | |||
ålte | har ålt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
åla + substantiv | åla + substantiv | den/det åla + substantiv | åla + substantiv | ålende |
ålet + substantiv | ålet + substantiv | den/det ålede + substantiv | ålede + substantiv | |
den/det ålete + substantiv | ålete + substantiv | |||
ålt + substantiv | ålt + substantiv | den/det ålte + substantiv | ålte + substantiv |
Opphav
av ål (4Betydning og bruk
mest refleksivt: sno seg, bukte seg
Eksempel
- han ålte seg gjennom den trange åpningen