Artikkelside

Nynorskordboka

vrøvle

vrøvla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vrøvlaå vrøvlevrøvlarvrøvlahar vrøvlavrøvl!vrøvla!vrøvle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
vrøvla + substantivvrøvla + substantivden/det vrøvla + substantivvrøvla + substantivvrøvlande

Opphav

dansk eigenleg ‘flette, sno’

Tyding og bruk

fare med vrøvl, tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om