Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte høye, skingrende lyder;
    hyle, yle
    Eksempel
    • skrike høyt av smerte
  2. gråte høyt
    Eksempel
    • småbarn skriker når de er sultne
  3. bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
    Eksempel
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  4. gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
    Eksempel
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  5. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikende
    Eksempel
    • nøden skrek mot oss;
    • farger skrek imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut

skrike 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skrike (2

Betydning og bruk

  1. kråkefugl med skrikende låt
  2. barneleke som lager skrikende lyd

gjelle 2

verb

Opphav

beslektet med gjalle

Betydning og bruk

hyle/skrike som en stukket gris

Betydning og bruk

skrike høyt og skjærende, særlig av smerte;
Sjå: gris

skrike ut

Betydning og bruk

rope ut;
Sjå: skrike

bære seg

Betydning og bruk

Se: bære
  1. Eksempel
    • skrike og bære seg;
    • bære seg ille
  2. lønne seg

av full hals

Betydning og bruk

med så mye stemme en har;
så høyt en kan;
Se: full, hals
Eksempel
  • skrike av full hals

skrike opp

Betydning og bruk

gi høylytt uttrykk for noe;
Se: skrike

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blanten får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tutergir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

Nynorskordboka 40 oppslagsord

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar;
    hyle, yle
    Døme
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    Døme
    • småbarn skrik når dei svelt
  3. bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
    Døme
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
  4. gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
    Døme
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
    jamfør skrikande
    Døme
    • fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
    • armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut

skrikje, skrike 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skrike (2

Tyding og bruk

  1. kråkefugl med skrikande låt
  2. barneleike som lagar ein skrikande lyd

gjelle 2

gjella

verb

Opphav

samanheng med gjalle

Tyding og bruk

hyle/skrike som ein stukken gris

Tyding og bruk

skrike høgt og skjerande, særleg av smerte;
Sjå: gris

skrike ut

Tyding og bruk

rope ut;
Sjå: skrike

skrike opp

Tyding og bruk

uttrykkje noko høglydt;
Sjå: skrike

emje

emja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt emja; samanheng med ymje og ymte

Tyding og bruk

skrike, remje;
gnåle, mase

hås

adjektiv

Opphav

norrønt háss

Tyding og bruk

uklar, klanglaus og kvesande i røysta
Døme
  • med hås røyst;
  • skrike seg hås;
  • han vart så hås av all skrikinga
  • brukt som adverb
    • rope håst

niskrike

niskrika

verb

Opphav

av ni-

Tyding og bruk

skrike sterkt og lenge

gryle

gryla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med græle (2

Tyding og bruk

  1. skrike skjerande og langdrege
    Døme
    • grisen gryler
  2. Døme
    • bjørnen gryler
  3. skjelle og smelle;
    Døme
    • gryle etter mat;
    • gryle og skjenne