Bokmålsordboka
rope
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rope | roper | ropte | har ropt | rop! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ropt + substantiv | ropt + substantiv | den/det ropte + substantiv | ropte + substantiv | ropende |
Opphav
trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’Betydning og bruk
bruke sterk stemme, skrike, kalle
Eksempel
- rope om hjelp;
- rope hurra;
- rope på en;
- rope opp;
- rope ut noe;
- rope på høyere lønn – kreve;
- som man roper i skogen, får man svar – få svar på tiltale