Artikkelside

Bokmålsordboka

forlange

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forlangeforlangerforlangtehar forlangtforlang!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forlangt + substantivforlangt + substantivden/det forlangte + substantivforlangte + substantivforlangende

Opphav

fra lavtysk, av for- (2 og lang; beslektet med lengte

Betydning og bruk

be om
Eksempel
  • det kan du umulig forlange;
  • forlange å bli hørt;
  • forlange 1000 kr for arbeidet;
  • er det for mye forlangt?
  • hva mer kan en forlange?