Artikkelside

Nynorskordboka

skog

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein skogskogenskogarskogane

Opphav

norrønt skógr; samanheng med skage (2

Tyding og bruk

  1. område der det veks tre (meir eller mindre tett eller ujamt spreitt)
    Døme
    • barskog;
    • krattskog;
    • lauvskog;
    • vere ute i skog og mark;
    • arbeide i skogen;
    • dra, gå til skogs;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre treein ser ofte ikkje det som er like framfor nasen;
    • som ein roper i skogen, får ein svarein blir så mykje påakta som ein fortener
  2. stad der ein driv hausting eller liknande
    Døme
    • bærskog;
    • gjetsleskog;
    • vedskog
  3. samling av noko som liknar tre (1, 1)
    Døme
    • ein skog av master, av fjernsynsantenner