Bokmålsordboka
hvine, kvine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hvine | hviner | hvinte | har hvint | hvin! |
| å kvine | kviner | kveinkvinte | har kvint | kvin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hvint + substantiv | hvint + substantiv | den/det hvinte + substantiv | hvinte + substantiv | hvinende |
| kvint + substantiv | kvint + substantiv | den/det kvinte + substantiv | kvinte + substantiv | kvinende |
Opphav
norrønt hvínaBetydning og bruk
gi en høy, gjennomtrengende lyd
Eksempel
- hvine av fryd;
- stormen hviner utenfor;
- kulene hviner om ørene;
- først hvinte det i bremser, og så smalt det
Faste uttrykk
- gå så det hvinergå svært godt
- salget går så det hviner