Artikkelside

Nynorskordboka

skrik

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit skrikskriketskrikskrika

Opphav

i tyding 2 etter fransk le dernier cri

Tyding og bruk

  1. det å skrike (2;
    (lyd av) skriking
    Døme
    • ungeskrik;
    • skrik og skrål;
    • setje i eit skrik;
    • mykje skrik og lite ullsjå ull (1)
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • siste skrik
    nyaste moten