Bokmålsordboka
tute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tute | tuter | tuta | har tuta | tut! |
| tutet | har tutet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tuta + substantiv | tuta + substantiv | den/det tuta + substantiv | tuta + substantiv | tutende |
| tutet + substantiv | tutet + substantiv | den/det tutede + substantiv | tutede + substantiv | |
| den/det tutete + substantiv | tutete + substantiv | |||
Opphav
lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’Betydning og bruk
- blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
- tute i hornet
Faste uttrykk
- tute ørene fulle medstadig få høre om noe
- mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
- vi tutes ørene fulle av formaninger