Bokmålsordboka
skrike 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skrike | skriker | skreikskrek | har skreket | skrik! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skreken + substantivskreket + substantiv | skreket + substantiv | den/det skrekne + substantiv | skrekne + substantiv | skrikende |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- utstøte høye, skingrende lyder;hyle, yle
Eksempel
- skrike høyt av smerte
- gråte høyt
Eksempel
- småbarn skriker når de er sultne
- bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
- i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;jamfør skrikende
Eksempel
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss
Faste uttrykk
- skrike oppgi høylytt uttrykk for noe
- skrike utrope ut