Bokmålsordboka
skrike 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrike | skriker | skreikskrek | har skreket | skrik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skreken + substantivskreket + substantiv | skreket + substantiv | den/det skrekne + substantiv | skrekne + substantiv | skrikende |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- utstøte høye, skingrende lyder
Eksempel
- skrike høyt av smerte;
- småbarn skriker når de er sultne
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- skrikende nød – uhyggelig, avskrekkende;
- skrikende farger – grelle;
- en skrikende motsetning – skarp, grell
Faste uttrykk
- skrike oppgi høylytt uttrykk for noe
- skrike utrope ut