Bokmålsordboka
skrik
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skrik | skriket | skrik | skrikaskrikene |
Betydning og bruk
det å skrike (2, 1);
lyd av skriking
Eksempel
- skrik og skrål;
- sette i et skrik
- som etterledd i ord som
- fugleskrik
- ungeskrik
Faste uttrykk
- mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn
- siste skriknyeste mote
- rysjer og volanger er siste skrik fra Paris