Avansert søk

138 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    2. motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg

svart får

Betydning og bruk

medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;
Se: får
Eksempel
  • han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk;
  • hun ble det svarte fåret som ikke passet inn

sort får

Betydning og bruk

medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa;
Se: får, sort
Eksempel
  • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
  • nå stemples hun som et sort får

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

vanhedre

verb

Betydning og bruk

føre skam over;

synd og skam

Betydning og bruk

for ille;
uakseptabelt;
Se: synd
Eksempel
  • det er synd og skam at bygget forfaller

synd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • de fikk tilgivelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder;
    • jeg må bekjenne mine synder
  2. handling som blir oppfattet som umoralsk eller ulovlig;
    Eksempel
    • jeg har mange synder på samvittigheten;
    • han begikk den synden å snakke i mobilen mens han kjørte bil
  3. brukt som adjektiv: sørgelig, ille
    Eksempel
    • nei, så synd!
    • det var synd at det skulle ende slik;
    • det vil være synd for dem om det ikke går

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve et syndefullt liv
    2. særlig om eldre forhold: bo og ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det er synd og skam at bygget forfaller
  • synd å si
    1. ikke mulig å påstå
      • det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å si, men det går ganske dårlig
  • syndens sold
    konsekvensen av å synde;
    jamfør lønn (1, 2)
    • syndens sold er døden
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
  • være synd på/i
    være grunn til å ha medfølelse med;
    være leit for
    • det er synd på pasientene;
    • det var ikke synd i politikerne

sort 2

adjektiv

Opphav

gjennom dansk sort, fra norrønt svartr; jamfør svart (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sort får
    medlem av gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
    • han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro;
    • nå stemples hun som et sort får

påleggelse

substantiv hankjønn

pålegging 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å belaste;
Eksempel
  • påleggelse av skam

Nynorskordboka 71 oppslagsord

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    1. skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    2. motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg

pers 4

substantiv ubøyeleg

Opphav

opphavleg genitiv av dansk (skam)pæl ‘påle’

Faste uttrykk

  • skulle/måtte til pers
    bli sett i ein tvangssituasjon;
    måtte gå gjennom noko ubehageleg;
    måtte bøye seg
    • debutanten skal til pers;
    • tre personar måtte til pers for å fikse problemet

vanheidre

vanheidra

verb

Tyding og bruk

føre skam over;

vanheider

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

synd og skam

Tyding og bruk

for ille;
uakseptabelt;
Sjå: synd
Døme
  • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • dei fekk tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre;
    • eg må tilstå syndene mine
  2. handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg;
    Døme
    • eg har mange synder på samvitet;
    • all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
  3. brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
    Døme
    • nei, så synd!
    • det er synd at du ikkje kan kome;
    • det var synd for han at firmaet gjekk konkurs

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve eit syndefullt liv
    2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
  • synd å seie
    1. ikkje mogleg å påstå
      • det er synd å seie at det er vakkert
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å seie, men det går ganske dårleg
  • vere synd på/i
    vere grunn til å ha medkjensle med;
    vere leitt for
    • det er synd på pasientane;
    • det var ikkje synd i politikarane

æreløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på vyrdnad (1), ære eller skam;
Døme
  • leve i svolt og æreløyse

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

sprengraud

adjektiv

Tyding og bruk

svært raud (i andletet)
Døme
  • bli sprengraud av skam