Avansert søk

126 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

skam

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

skamme

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    føle skam;
    bli skamfull;
    skjemmes
    • han skammer seg over kroppen sin;
    • du skulle skamme deg

skamme seg

Betydning og bruk

føle skam;
bli skamfull;
Sjå: skamme
Eksempel
  • han skammer seg over kroppen sin;
  • du skulle skamme deg

svart får

Betydning og bruk

medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen;
Sjå: får
Eksempel
  • han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk;
  • hun ble det svarte fåret som ikke passet inn

se noen i øynene

Betydning og bruk

møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam;
Sjå: øye
Eksempel
  • ikke våge å se folk i øynene

miste/tape ansikt

Betydning og bruk

oppleve (offentlig) skam;
Sjå: ansikt, miste
Eksempel
  • hun er ikke redd for å miste ansikt;
  • politikeren tapte ansikt i debatten

for skams skyld

Betydning og bruk

for å unngå skam;
for ikke å ta seg dårlig ut;
Sjå: skam, skyld

skjemme seg ut

Betydning og bruk

bringe skam over seg;
Sjå: skjemme

sette/stille noen i skammekroken

Betydning og bruk

gjøre skam på noen;
Eksempel
  • avtalen stilte USA i skammekroken;
  • vi følte vi ble satt i skammekroken

skam å si

Betydning og bruk

dessverre;
Sjå: skam

Nynorskordboka 66 oppslagsord

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    • skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    • motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

skamme

skamma

verb

Opphav

norrønt skamma ‘skjemme, vanære’

Faste uttrykk

  • skamme seg
    kjenne skam;
    bli skamfull;
    skjemmast
    • ho skammar seg over foreldra sine;
    • du skulle skamme deg

for skams skuld

Tyding og bruk

for å unngå skam;
for ikkje å ta seg dårleg ut;
Sjå: skam

svart får

Tyding og bruk

medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa;
Sjå: får
Døme
  • for resten av familien var ho eit svart får;
  • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart

gå med nasen i ein klut

Tyding og bruk

Sjå: nase
  1. ha sorg eller kjenne skam
  2. vere kraftig forkjølt med rennande nase
    Døme
    • eg har gått med nasen i ein klut heile jula

namnet skjemmer ingen

Tyding og bruk

det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg;
Sjå: namn, skjemme

sjå nokon i auga

Tyding og bruk

møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam;
Sjå: auge
Døme
  • ikkje tore å sjå folk i auga

miste/tape ansikt

Tyding og bruk

oppleve (offentleg) skam;
Sjå: ansikt
Døme
  • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
  • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt

bite hovudet av skamma

Tyding og bruk

undertrykkje skamkjensla;
Sjå: bite, skam

miste/tape andlet

Tyding og bruk

oppleve (offentleg) skam;
Sjå: andlet, miste
Døme
  • politikarane mista andlet blant veljarane;
  • leiinga har tapt andlet