Artikkelside

Nynorskordboka

gjørme

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei gjørmegjørmagjørmergjørmene

Opphav

truleg samanheng med gørr (1 og gurm

Tyding og bruk

blanding av vatn, jord, skit og liknande;
mudder, søle, slam
Døme
  • vegen var full av gjørme;
  • vasse i gjørma