Nynorskordboka
skambite
skambita
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skambitaå skambite | skambit | skambeit | har skambite | skambit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skambiten + substantiv | skambite + substantiv | den/det skambitne + substantiv | skambitne + substantiv | skambitande |
Tyding og bruk
bite stygt eller i hel;
øydeleggje med å bite
Døme
- ein hund skambeit tre sauer