Nynorskordboka
skamklippe
skamklippa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamklippaå skamklippe | skamklipper | skamklipte | har skamklipt | skamklipp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamklipt + substantiv | skamklipt + substantiv | den/det skamklipte + substantiv | skamklipte + substantiv | skamklippande |
Tyding og bruk
klippe så ein skjemmer eller skader
Døme
- skamklippe kjoletøyet;
- den vesle jenta hadde skamklipt håret sitt