Bokmålsordboka
gjørme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en gjørme | gjørmen | gjørmer | gjørmene |
hunkjønn | ei/en gjørme | gjørma |
Opphav
trolig beslektet med gørr (1Betydning og bruk
blanding av vann, jord, skitt og lignende;
mudder, søle, slam
Eksempel
- stien var full av gjørme