Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle

Eksempel

hun nølte litt før hun svarte;
hva nøler du etter?

brukt som adjektiv:
- et nølende svar

Artikkelside

dra på det

Betydning og bruk

nøle med å svare; snakke sent;

Se: dra

Eksempel

foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

stå eller gå ustøtt;
holde på å falle
Eksempel
- hun vaklet og falt;
- tårnet vakler;
- vakle av gårde med stive knær
- brukt som adjektiv:
  gå med vaklende skritt
være usikker i en beslutning;
være ubesluttsom
Eksempel
- vakle i en beslutning;
- vakle mellom to muligheter
- brukt som adjektiv:
  et vaklende sinn
være preget av usikkerhet;
tvile (1), nøle
Eksempel
- smilet ditt vakler;
- vakle i troen
- brukt som adjektiv:
  vaklende økonomi;
  en vaklende teori

Artikkelside

tøve

verb

Opphav

norrønt þǿfa ‘stride, slite’

Betydning og bruk

snakke usant;
tulle, tøyse, vrøvle
Eksempel
- nei, nå tøver du bare
være treg;
somle, nøle (1)
Eksempel
- han stod og tøvet utenfor huset
behandle ull eller andre materialer slik at det filtrer seg sammen og blir tettere og tykkere;
tove (2

Artikkelside

uten

preposisjon

Opphav

norrønt útan

Betydning og bruk

som ikke har;
som mangler;
fri for, skilt fra, ikke (utstyrt) med
Eksempel
- gå uten strømper;
- være uten penger;
- greie seg godt uten briller;
- gå lenge uten mat og drikke;
- det er ikke uten grunn at hun er litt forsiktig
som ikke inntreffer;
med fravær av, med uteblivelse av
Eksempel
- sitte der uten å si noe;
- jobbe uten stans;
- more seg uten tanke på morgendagen;
- svare uten å nøle
med manglende nærvær eller deltakelse av
Eksempel
- de reiste uten meg;
- han kunne ikke leve uten kjæresten;
- det blir litt kjedelig uten henne
bortsett fra;
unntatt
Eksempel
- alle uten henne kom tidlig

Faste uttrykk

uten tvil
helt sikkert
uten videre
uten å betenke seg;
straks

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

føre fra et sted til et annet;
hale (2, dra (1)
Eksempel
- trekke noen inntil seg;
- trekke for gardinene;
- hesten trakk en vogn etter seg;
- turistene trekker på store kofferter;
- de har trukket dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
- trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
- folkene trakk inn i huset;
- fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
- når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekke (1)
Eksempel
- trekke pusten;
- naturen trekker turister;
- støvlene trekker vann;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
- trekke kølapp;
- trekke kort fra bunken;
- trekke kniv
dra med seg;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
- prøve å trekke med seg flere;
- bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
- trekke en rask konklusjon;
- trekke en grense mellom jobb og privatliv;
- trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde;
skrote (2)
Eksempel
- trekke tilbake en tillatelse;
- partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
- trekke om hvem som vinner;
- bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker;
dra på det
Eksempel
- trekke lenge på noe;
- han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av;
utnytte (1);
jamfør trekke/dra veksler på
Eksempel
- vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
- trekke en kopp kaffe;
- pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse;
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt
dra i flokk;
migrere
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om;
nevne (2), påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
trekke opp (4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy trekk (2, 8) på
trekke om sofaen
trekke opp
1. stramme fjæren (2 i en mekanisme
  trekke opp klokka
2. endre seg til det verre
  det trekker opp til uvær
3. åpne flaske med en opptrekker
  trekke opp en flaske italiensk vin
4. utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
  trekke opp (4)
  husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt;
krype sammen, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

henvende seg til noen for å oppnå noe;
anmode
Eksempel
- be noen om noe;
- faren min ber meg hilse;
- be om unnskyldning;
- be seg fritatt fra noe;
- hun er lett å be;
- de bad om å utsatt fristen;
- gjøre det en blir bedt om;
- hvem har bedt deg om å gjøre det?
- hvis du ber pent
holde bønn;
gå i forbønn for
Eksempel
- be for sitt liv;
- han bad om nåde;
- be til Gud;
- be bordbønn;
- våke og be
invitere
Eksempel
- be noen på kaffe;
- jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

be for seg
be om å bli behandlet skånsomt
han bad tynt for seg
be om bråk
forårsake bråk;
provosere (1)
ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
be på sine knær
be inntrengende om noe
ikke la seg be to ganger
ikke nøle

Artikkelside

uten spørsmål

Betydning og bruk

uten å tvile eller nøle;

uten innvendinger;

Se: spørsmål

Eksempel

saken ble vedtatt uten spørsmål

Artikkelside

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og mål (

Betydning og bruk

spørrende setning eller ytring
Eksempel
- stille noen et spørsmål;
- rette et spørsmål til noen;
- et nærgående spørsmål
forespørsel;
henvendelse
Eksempel
- det har vært spørsmål etter deg
sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker eller lignende
Eksempel
- utenrikspolitiske spørsmål;
- brennbare spørsmål;
- han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
- - definisjonsspørsmål
  - samvittighetsspørsmål
  - stridsspørsmål
noe som er usikkert
Eksempel
- det er et annet spørsmål;
- om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

det store spørsmålet
det avgjørende punktet
reise et spørsmål
stille et spørsmål;
ta opp et problem
retorisk spørsmål
spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
uten spørsmål
uten å tvile eller nøle;
uten innvendinger
saken ble vedtatt uten spørsmål
være et spørsmål om
dreie seg om;
være tale om;
være en forutsetning
dette er et spørsmål om liv eller død;
hele saken var et spørsmål om penger;
om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;

vere tvilrådig;

dryge (3), somle

Døme

han nølte litt før han svarte;
nøle med å betale;
kva er det du nøler etter?

brukt som adjektiv:
- eit nølande svar

Artikkelside

tvike

tvika

verb

kløyvd infinitiv: tvika

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);

tvile (1);

nøle

Døme

stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
gå på utan å tvike

Artikkelside

utan 2

preposisjon

Opphav

norrønt útan

Tyding og bruk

som ikkje har;
som manglar;
fri for, skild frå, ikkje (utstyrt) med
Døme
- gå utan hatt;
- utan mat og pengar;
- greie seg godt utan pause;
- byggje utan løyve
som ikkje førekjem eller inntreffer;
med fråvære av
Døme
- eit tiltak utan mål og meining;
- sitje stille utan å seie noko;
- jobbe utan stopp;
- svare utan å nøle;
- leite utan å finne noko
med manglande nærvære eller deltaking av
Døme
- dei drog på ferie utan ungane;
- ho kunne ikkje leve utan sambuaren;
- få leike utan vaksne
bortsett frå, utanom
Døme
- alle var der utan han;
- ho bad alle utan meg
inn frå, innover frå
Døme
- utan havet
på utsida av
Døme
- utan døra

Faste uttrykk

både innan og utan
både på innsida og på utsida
utan tvil
heilt sikkert
utan vidare
utan betre grunn

Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

føre frå ein stad til ein annan;
hale (3, dra (1)
Døme
- trekkje nokon inntil seg;
- trekkje dyna over seg;
- trekkje garnet;
- han trekte føre gardina;
- hesten trekte ei vogn etter seg;
- ho har trekt eit teppe over seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
- trekkje seg unna;
- gjestane trekte inn i huset;
- kan de trekkje litt nærare kvarandre?
- trekkje seg attende etter festen;
- trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekkje (1)
Døme
- støvlane trekkjer vatn;
- trekkje frisk luft;
- store prisnedslag trekkjer kundar;
- popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
- trekkje lodd;
- trekkje eit kort frå bunken;
- trekkje fram ein pistol
dra med seg;
bringe inn i ein situasjon
Døme
- prøve å trekkje med seg fleire;
- bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
- trekkje ei slutning;
- trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
- trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde;
skrote (2)
Døme
- trekkje forslaget til ny trasé;
- trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
- trekkje om kven som er vinnaren;
- bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
- ho trekte litt på det før ho sa noko;
- han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av;
utnytte (2);
jamfør trekkje/dra vekslar på
Døme
- trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
- lat lutefisken trekkje i fem minutt;
- trekkje kaffi
redusere mengd eller storleik;
subtrahere
Døme
- trekkje to frå fem;
- bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk;
vere på ferd
Døme
- reinen trekkjer til nye beiteområde;
- fuglane trekkjer sørover om hausten
gje trekk (1, 1), kjøle
Døme
- det trekkjer frå døra;
- omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om;
nemne (2, 2), påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
trekkje opp (4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy trekk (2, 8) på
trekkje om den gamle sofaen
trekkje opp
1. stramme fjøra i ein mekanisme
  trekkje opp klokka
2. endre seg til det verre
  det trekkjer opp til storm
3. opne flaske med ein opptrekkjar
  kelneren trekte opp vinen ved bordet
4. løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
  trekkje ned
  hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt;
krype saman, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge;
gå på overtid
samværet trekte ut

Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
oppmode
Døme
- be nokon om å gjere noko;
- be om lov;
- be seg fri;
- dei bad om få å ei forklaring;
- kommunen har bede om utsetting
halde bøn;
gå i forbøn for
Døme
- be for maten;
- dei ber til Gud dagleg;
- be for nokon
ynskje (2)
Døme
- dei bad farvel
by inn;
invitere
Døme
- be nokon på kaffi
tigge (2)
Døme
- ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

be for seg
be om å bli behandla skånsamt
han bad tynt for seg
be om bråk
framkalle bråk;
provosere
å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
be seg unna
be seg friteken;
orsake seg for å få sleppe
ikkje la seg be to gonger
ikkje nøle

Artikkelside

utan spørsmål

Tyding og bruk

utan å tvile eller nøle;

Sjå: spørsmål

Døme

dei godtok straffa utan spørsmål

Artikkelside

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (

Tyding og bruk

spørjande setning eller ytring
Døme
- stille nokon eit spørsmål;
- kome med eit spørsmål;
- rette eit spørsmål til nokon;
- eit nærgåande spørsmål
førespurnad
Døme
- det har vore spørsmål etter deg
sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
problem, vanske (1
Døme
- eit brennande spørsmål;
- utanrikspolitiske spørsmål;
- dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
- det var aldri spørsmål om noko anna
- - definisjonsspørsmål
  - samvitsspørsmål
  - stridsspørsmål
noko som er uvisst
Døme
- det er eit anna spørsmål;
- om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

det store spørsmålet
det avgjerande punktet
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål;
ta opp eit problem
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
utan spørsmål
utan å tvile eller nøle
dei godtok straffa utan spørsmål
vere eit spørsmål om
dreie seg om;
vere tale om;
vere ei føresetnad
dette er eit spørsmål om liv og død;
heile saka var eit spørsmål om tid