Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar
Artikkelside

spark 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

støt, spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken;
  • ta ballen på sparket – sparke den direkte videre

Faste uttrykk

  • gi en et spark
    rakke ned på;
    komme med spydig bemerkning eller lignende
  • ta på sparket
    • sparke direkte videre
      • ta ballen på sparket
    • prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
      • hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside

forsømme

verb

Opphav

av lavtysk sumen ‘nøle’

Betydning og bruk

unnlate å gjøre noe en plikter;
ikke passe på;
Eksempel
  • forsømme pliktene sine;
  • forsømme skolen;
  • ta igjen det forsømte

Faste uttrykk

  • forsømme seg
    unnlate å bruke en sjanse;
    ikke gjøre det en bør, ikke passe på
    • myndighetene forsømte seg
Artikkelside

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

blunke

verb

Opphav

beslektet med blinke (2

Betydning og bruk

  1. lukke og åpne øynene raskt
    Eksempel
    • blunke for å få et rusk ut av øyet;
    • blunke lurt til noen
  2. Eksempel
    • blunke med lyset

Faste uttrykk

  • uten å blunke
    i overført betydning: uten å nøle;
    uten å fortrekke en mine
    • han lyver uten å blunke
Artikkelside

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en plante

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg
Artikkelside

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • be om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle
Artikkelside

uten å blunke

Betydning og bruk

i overført betydning: uten å nøle;
uten å fortrekke en mine;
Sjå: blunke
Eksempel
  • han lyver uten å blunke
Artikkelside

bestemme seg

Betydning og bruk

treffe en beslutning, avgjøre, lande på;
Sjå: bestemme
Eksempel
  • de bestemte seg for den røde kommoden;
  • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
  • nøle med å bestemme seg
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

nøle

nøla

verb

Opphav

truleg frå lågtysk eller frisisk nölen ‘dryge, brumme’; opphavleg lydord

Tyding og bruk

gje seg god tid;
vere tvilrådig;
dryge (3), somle
Døme
  • han nølte litt før han svarte;
  • nøle med å betale;
  • kva er det du nøler etter?
  • brukt som adjektiv:
    • eit nølande svar
Artikkelside

forsøme, forsømme

forsøma, forsømma

verb

Opphav

av lågtysk sumen ‘nøle’

Tyding og bruk

ikkje gjere (noko som ein pliktar);
ikkje passe på;
ikkje ta seg av, vanrøkte
Døme
  • forsøme pliktene sine;
  • forsøme skulen;
  • forsøme sjansen;
  • ta att det forsømde

Faste uttrykk

  • forsøme seg
    ikkje nytte seg av ei moglegheit;
    ikkje gjere det ein bør, ikkje passe på
    • styret forsømde seg
Artikkelside

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

ikkje la seg be to gonger

Tyding og bruk

ikkje nøle;
Sjå: be
Artikkelside

eve seg

Tyding og bruk

vere i tvil, nøle, kvi seg;
Sjå: eve
Døme
  • stå og eve seg;
  • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside

lunte 2

lunta

verb

Opphav

jamfør lågtysk lunderen ‘fordrive tida, nøle’

Tyding og bruk

gå eller trave smått og makeleg
Døme
  • gå og lunte
Artikkelside

nøling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nøle
Døme
  • svaret kjem utan nøling
Artikkelside

kvime

kvima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt hvima eptir ‘nøle’

Tyding og bruk

  1. svive hit og dit
  2. ha mange innfall, nykker;
Artikkelside

tvike

tvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);
vere i tvil, tvile;
nøle, vingle
Døme
  • stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
  • gå på utan å tvike
Artikkelside
Side 1 av 2