Bokmålsordboka
blunke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blunke | blunker | blunka | har blunka | blunk! |
| blunket | har blunket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blunka + substantiv | blunka + substantiv | den/det blunka + substantiv | blunka + substantiv | blunkende |
| blunket + substantiv | blunket + substantiv | den/det blunkede + substantiv | blunkede + substantiv | |
| den/det blunkete + substantiv | blunkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med blinke (2Betydning og bruk
- lukke og åpne øynene raskt
Eksempel
- blunke for å få et rusk ut av øyet;
- blunke lurt til noen
Eksempel
- blunke med lyset
Faste uttrykk
- uten å blunkei overført betydning: uten å nøle;
uten å fortrekke en mine- han lyver uten å blunke