Bokmålsordboka
forsømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsømme | forsømmer | forsømte | har forsømt | forsøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsømt + substantiv | forsømt + substantiv | den/det forsømte + substantiv | forsømte + substantiv | forsømmende |
Opphav
av lavtysk sumen ‘nøle’Betydning og bruk
Eksempel
- forsømme pliktene sine;
- forsømme skolen;
- ta igjen det forsømte
Faste uttrykk
- forsømme segunnlate å bruke en sjanse;
ikke gjøre det en bør, ikke passe på- myndighetene forsømte seg