Nynorskordboka
kvi 2, kvide 2
kvida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvi | kvir | kvidde | har kvidd | kvi! |
| har kvidt | ||||
| å kvidaå kvide | kvider | har kvidd | kvid! | |
| har kvidt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvidd + substantiv | kvidd + substantiv | den/det kvidde + substantiv | kvidde + substantiv | kvidande |
| kvidt + substantiv | ||||
| kvidd + substantiv | ||||
| kvidt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt kvíðaTyding og bruk
grue for, ha lita lyst til
Døme
- ho kvidde imot å bryte med han
Faste uttrykk
- kvi seggrue seg
- kvi seg for reisa