Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’

Betydning og bruk

anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
  • ha mistanke om noe;
  • mistanken falt på henne;
  • mistanke til noen;
  • han er utenfor mistanke;
  • ha skjellig grunn til mistanke;
  • mistanken går i en bestemt retning;
  • ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege

pågripelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig frihetsberøvelse på grunnlag av mistanke, det vil si uten at det foreligger formell rettsavgjørelse om fengsling;

mistenkt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er mistanke til
    Eksempel
    • de mistenkte personene ble funnet etter kort tid
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noe galt
    Eksempel
    • den mistenkte har langt hår og er middels høy

mistenksom

adjektiv

Betydning og bruk

som har mistanke om noe;
Eksempel
  • være mistenksom av seg;
  • læreren ble mistenksom da han ikke hørte en lyd fra klasserommet
  • brukt som adverb:
    • se mistenksomt på noen

mistenke

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. ha mistanke til
    Eksempel
    • han er mistenkt for ran
  2. ha anelse om;
    tro
    Eksempel
    • jeg mistenker henne for å farge håret

mistenkeliggjøre

verb

Betydning og bruk

vekke mistanke mot
Eksempel
  • mistenkeliggjøre politiske motstandere

mistenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir grunn til mistanke;
Eksempel
  • mistenkelig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • dette minner mistenkelig om muselort;
    • det ble mistenkelig stille på barnerommet

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;

lunte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

Nynorskordboka 36 oppslagsord

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; innverknad frå tysk Verdacht ‘mistanke’

Tyding og bruk

tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
  • få mistanke om noko;
  • mistanken fall på henne;
  • ha mistanke til nokon;
  • politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han

pågriping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil si utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling;

riksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol som dømer i saker reist mot statsrådar og medlemer av Stortinget og Høgsteretten for mistanke om rettsbrot i tenesta

mistenkjeleg, mistenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev grunn til mistanke;
Døme
  • mistenkjeleg åtferd
  • brukt som adverb:
    • dette minner mistenkjeleg om juks;
    • det vart mistenkjeleg stilt på barnerommet

mistenkt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er mistanke til
    Døme
    • dei mistenkte elevane måtte til rektor
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noko gale
    Døme
    • den mistenkte er om lag 180 cm høg

mistenksam

adjektiv

Tyding og bruk

som har mistanke om noko;
Døme
  • vere mistenksam av seg;
  • eg vart mistenksam da ho plutseleg fekk så god råd
  • brukt som adverb:
    • sjå mistenksamt på nokon

mistenkjeleggjere, mistenkeleggjere

mistenkjeleggjera, mistenkeleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

vekkje mistanke mot
Døme
  • mistenkjeleggjere politiske motstandarar

mistenkje, mistenke

mistenkja, mistenka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. ha mistanke til
    Døme
    • han er mistenkt for ran
  2. ha aning om;
    tru
    Døme
    • eg mistenkjer henne for å farge håret

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke