Bokmålsordboka
uren, urein
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urein | ureint | ureine | ureine |
uren | urent | urene | urene |
Betydning og bruk
Eksempel
- urene hender, kokekar
- i visse troer og religioner: besmittet og derfor skadelig
Eksempel
- uren mat;
- urene ånder;
- kvinnen ble regnet som uren etter fødselen
- ikke korrekt, ureglementert
Eksempel
- urene tanker
Faste uttrykk
- uren hudhud med kviser og lignende
- urent trav
- brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
- bli diskvalifisert for urent trav
- uredelig virksomhet;
ureglementert eller skittent spill- ha mistanke om urent trav i saken