Artikkelside

Bokmålsordboka

lukte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å lukte	lukter	lukta	har lukta	lukt!
		luktet	har luktet
		luktet	har luktet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
lukta + substantiv	lukta + substantiv	den/det lukta + substantiv	lukta + substantiv	luktende
luktet + substantiv	luktet + substantiv	den/det luktede + substantiv	luktede + substantiv
luktet + substantiv	luktet + substantiv	den/det luktete + substantiv	luktete + substantiv

Opphav

norrønt lukta; av lukt (

Betydning og bruk

(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
- lukte på en rose;
- jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut;
gi fra seg lukt;
ange (2
Eksempel
- det lukter godt her;
- det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

lukte lunta
ane uråd;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem