Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

vite hvor en har noen

Betydning og bruk

vite hva en kan vente av noen;
Se: ha
Eksempel
  • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
  • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

forundre seg

Betydning og bruk

undres (1), lure på;
bli overrasket av;
Eksempel
  • det forundrer meg ikke!
  • han sluttet aldri å forundre seg over menneskene
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdannelse;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

utspeide

verb

Betydning og bruk

undersøke ved å speide, lure på
Artikkelside

undres

verb

Opphav

norrønt undrast

Betydning og bruk

  1. tenke over, fundere på, lure på
    Eksempel
    • hun har lenge undres på hva som vil skje
  2. være forundret over
    Eksempel
    • han undres over påfunnet
Artikkelside

saktens

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det kan en saktens lure på;
  • det husker jeg saktens;
  • han har saktens penger nok
Artikkelside

forundre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undres, lure på;
    bli overrasket av
    • det forundrer meg ikke!
    • han sluttet aldri å forundre seg over menneskene
Artikkelside

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

forundre seg

Tyding og bruk

undre (2, lure på;
Sjå: forundre
Døme
  • forundre seg over noko;
  • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
  • dette opplegget forundrar meg
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengar – rekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er talde – di tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygda – bli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappane – lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere
Artikkelside

stusse 3

stussa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘(få til å) støyte mot’

Tyding og bruk

  1. stoppe opp og tenkje seg om;
    bli undren;
    grunne, lure på
    Døme
    • eg stussa da eg høyrde det;
    • stusse over noko
  2. sprette lett
    Døme
    • ballen stussa
    • sende vidare med eit lett spark og liknande
      • spelaren stussa ballen vidare
Artikkelside

saktens

adverb

Opphav

av sakte (1

Tyding og bruk

nok, vel (2;
Døme
  • det kan du saktens lure på;
  • det hugsar eg saktens
Artikkelside

fundering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fundere, lure (på noko)
Døme
  • kome i funderingar
Artikkelside

forundre

forundra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undre (2, lure på;
    overraske
    • forundre seg over noko;
    • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
    • dette opplegget forundrar meg
Artikkelside

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko
Artikkelside

dille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av delirium; påverka av dille (2

Tyding og bruk

  1. fenomen som mange blir svært opptekne av i ein periode
    Døme
    • rockeringen vart ei dille;
    • lure på kva trendar og diller som vil prege neste år
  2. i bunden form eintal: det å vere svært oppteken av éin aktivitet eller eitt fenomen;
    Døme
    • ha dilla på gamle bilar;
    • ho fekk eit akvarium og har fått heilt dilla
Artikkelside