Nynorskordboka
ire 2
ira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å iraå ire | irarirer | irte | har irt | ir! |
| irar | ira | har ira | ir!ira!ire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| irt + substantiv | irt + substantiv | den/det irte + substantiv | irte + substantiv | irande |
| ira + substantiv | ira + substantiv | den/det ira + substantiv | ira + substantiv | |