Bokmålsordboka
utspeide
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspeide | utspeider | utspeida | har utspeida | utspeid! |
| utspeidet | har utspeidet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utspeida + substantiv | utspeida + substantiv | den/det utspeida + substantiv | utspeida + substantiv | utspeidende |
| utspeidet + substantiv | utspeidet + substantiv | den/det utspeidede + substantiv | utspeidede + substantiv | |
| den/det utspeidete + substantiv | utspeidete + substantiv | |||
Betydning og bruk
undersøke ved å speide, lure på