Nynorskordboka
overraske
overraska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overraskaå overraske | overraskar | overraska | har overraska | overrask!overraska!overraske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overraska + substantiv | overraska + substantiv | den/det overraska + substantiv | overraska + substantiv | overraskande |
Opphav
frå tysk , opphavleg ‘vere raskare enn’Tyding og bruk
- kome brått og uventa på;kome over, overrumple
Døme
- bli overraska av uvêr
- gjere forundra, forstøkt eller forvirra
Døme
- resultatet overraska alle;
- bli overraska over reaksjonen
Faste uttrykk
- overraske medglede (nokon) med (noko uventa)