Artikkelside

Nynorskordboka

duse 2

dusa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dusaå duseduserdustehar dustdus!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
dust + substantivdust + substantivden/det duste + substantivduste + substantivdusande

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko