Nynorskordboka
rå 6, råde 2
råda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rå | rår | rådde | har rådd | rå! |
| har rådt | ||||
| å rådaå råde | råder | har rådd | råd! | |
| har rådt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rådd + substantiv | rådd + substantiv | den/det rådde + substantiv | rådde + substantiv | rådande |
| rådt + substantiv | ||||
| rådd + substantiv | ||||
| rådt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt ráðaTyding og bruk
- styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
Døme
- rå over rikdomar, landområde;
- rå grunnen aleine;
- her inne rår stilla
- gje råd (3, 2), gjere framlegg om;telje (6) til
Døme
- eg rår deg til, frå å fare;
- styret rår til, frå at NN får stillinga
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- den rådande meiningahaldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
- rå bot påbøte, rette på, ordne opp med
- rå med segvakne, sanse seg
- rå medmakte, halde styr på
- rå seg sjølvgjere det ein sjølv vil
- rå seg tilavgjere (med seg sjølv);
gjere seg ferdig til;
syte for å få tak i- ho rådde seg til å reise;
- han rådde seg til ny båt