Nynorskordboka
undre 2
undra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undraå undre | undrar | undra | har undra | undr!undra!undre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| undra + substantiv | undra + substantiv | den/det undra + substantiv | undra + substantiv | undrande |
Opphav
norrønt undra; samanheng med under (1Tyding og bruk
Faste uttrykk
- undre seg
- vere forundra;
undrast (1)- undre seg over slik framferd
- spekulere, lure;
undrast (2)- undre seg på korleis det heng saman
- undre seg