Artikkelside

Nynorskordboka

undre 2

undra

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å undraå undreundrarundrahar undraundr!undra!undre!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
undra + substantivundra + substantivden/det undra + substantivundra + substantivundrande

Opphav

norrønt undra; samanheng med under (1

Tyding og bruk

  1. gjere undren;
    Døme
    • det undrar meg at han gjorde dette;
    • det skulle ikkje undre meg
    • refleksivt:
      • undre seg på el. over slik framferd
  2. Døme
    • undre seg på korleis det heng saman

Faste uttrykk