Artikkelside

Nynorskordboka

forundre

forundra

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forundraå forundreforundrarforundrahar forundraforundr!forundra!forundre!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forundra + substantivforundra + substantivden/det forundra + substantivforundra + substantivforundrande

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undre (2, lure på;
    overraske
    • forundre seg over noko;
    • han slutta aldri å forundre seg over naturen;
    • dette opplegget forundrar meg