Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1159 treff

Bokmålsordboka 412 oppslagsord

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Betydning og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjøre ren;
    børste
    Eksempel
    • puss og stell av hest
  2. Eksempel
    • være i full puss
  3. lag av kalk, mørtel eller lignende, for eksempel på mur
    Eksempel
    • pussen skallet av
Artikkelside

revansjoppgjør, revansjeoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: kamp mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere;
Artikkelside

returoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere;
Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere
Eksempel
  • spille returkampen på bortebane;
  • tittelinnehaveren er garantert returkamp om han skulle tape
Artikkelside

rimlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynt lag med rim (1
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

brorskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være brødre
  2. vennskapelig forhold;
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap
  3. lag eller organisasjon til å fremme felles interesser
    Eksempel
    • bli med i et hemmelig brorskap
Artikkelside

bronsefinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slått ut i semifinalen;
Artikkelside

Nynorskordboka 747 oppslagsord

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Tyding og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjere rein;
    børste
    Døme
    • dyra liker stell og puss
  2. Døme
    • vere i sin beste puss
  3. lag av kalk, mørtel eller liknande, til dømes på mur
    Døme
    • pussen skala av
Artikkelside

dagskift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. del av arbeidstida som er om dagen;
    til skilnad frå nattskift (1)
  2. lag av arbeidarar som arbeider om dagen;
    til skilnad frå nattskift (2)
    Døme
    • dagskiftet går av
Artikkelside

returoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i idrett: den siste av to kampar mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;
Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: den siste av to kampar mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;
Døme
  • returkampen gjekk på bortebane
Artikkelside

revansjoppgjer, revansjeoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i idrett: kamp mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;
Artikkelside

rimlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynt lag med rim (2
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

rim 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrím

Tyding og bruk

lag av små iskrystallar
Døme
  • bilvindauget var dekt av rim
Artikkelside
Side 1 av 75