Bokmålsordboka
laglig, lagelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lagelig | lagelig | lagelige | lagelige |
| laglig | laglig | laglige | laglige |
Opphav
norrønt lagligr; av lagBetydning og bruk
passende, høvelig, bekvem
Eksempel
- finne et laglig sted for plassering av den nye skolen;
- håpe på laglig vær
- brukt som adverb
- en laglig stor agurk
Faste uttrykk
- stå laglig til for hoggstå beleilig til for angrep eller kritikk