Bokmålsordboka
kompakt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kompakt | kompakt | kompakte | kompakte |
Opphav
fra latin , av compingere ‘sammenføye’Betydning og bruk
- om masse: tett (2), fast (2), massiv (2, 1)
Eksempel
- kompakt snø
- om framstilling: sammentrengt, tung (4)
Eksempel
- boka gir en kompakt framstilling av hendelsene
- uten overflødig plass;forminsket
Eksempel
- en kompakt bil