Bokmålsordboka
framstille, fremstille
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å framstille | framstiller | framstilte | har framstilt | framstill! |
å fremstille | fremstiller | fremstilte | har fremstilt | fremstill! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
framstilt + substantiv | framstilt + substantiv | den/det framstilte + substantiv | framstilte + substantiv | framstillende |
fremstilt + substantiv | fremstilt + substantiv | den/det fremstilte + substantiv | fremstilte + substantiv | fremstillende |
Betydning og bruk
- føre fram
Eksempel
- framstille for retten
- gjengi kunstnerisk, gi et bilde av, skildre, illustrere;
Eksempel
- maleriet framstiller et norsk vinterlandskap;
- romanen framstiller livet i en drabantby;
- framstille objektivt;
- jeg har hørt det framstilt på en annen måte
Eksempel
- framstille gass;
- papir framstilles av tremasse