Nynorskordboka
gjetsle
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjetsle | gjetsla | gjetsler | gjetslene |
Opphav
norrønt gæzla; av gjete (1Tyding og bruk
- det å gjete (1, 1)
Døme
- ta på seg gjetsla
- fe som blir gjett i lag
- mark for beitande dyr
Døme
- fare ut i gjetsla