Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

prosenttillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg som utregnes i prosent av en sum
Eksempel
  • det gir kombinert krone- og prosenttillegg

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

nkr

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for norske kroner;
jamfør NOK og krone (1, 9)

korona

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kóróna ‘krone’; av latin ‘krans’

Betydning og bruk

  1. ytterste lysende del av solatmosfæren som viser seg ved solformørkelse
  2. svak lysning rundt metallspisser, høyspente elektriske ledninger og lignende som skyldes elektrisk utladning
  3. kortord for koronavirus
  4. sykdom i luftveiene utløst av koronavirus
  5. i bestemt form entall: perioden da koronapandemien pågikk
    Eksempel
    • mange hadde hjemmekontor under koronaen

kurong

substantiv hankjønn

Uttale

kurånˊn; kurånˊg

Opphav

av fransk couronne ‘krone’

Betydning og bruk

brikkespill med spillebord og køer der det gjelder å få brikkene ned i skåler i bordhjørnene
Eksempel
  • spille kurong med farfar

nøkleblomfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av planter med sambladet krone;
Primulaceae

murkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør krone (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av mur;
  2. krone som ligner på en murkrans, på antikke skulpturer og i byvåpen

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører

Nynorskordboka 62 oppslagsord

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

prosenttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg som blir rekna ut i prosent av ein sum
Døme
  • kombinasjon av krone- og prosenttillegg

regalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av regale

Tyding og bruk

teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

nkr

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for norske kroner;
jamfør NOK og krone (1, 9)

kryne

kryna

verb

Opphav

norrønt krýna

Tyding og bruk

  1. justere (ei vekt) og setje stempelet til krona (1

kurong

substantiv hankjønn

Uttale

kurånˊn; kurånˊg

Opphav

av fransk couronne ‘krone’

Tyding og bruk

brikkespel med spelebord og køar der det gjeld å få brikkene ned i skåler i bordhjørna
Døme
  • spele kurong med farfar

nøkleblomfamilie, nykleblomfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter med samblada krone;
Primulaceae

murkrone

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør krone (2

Tyding og bruk

  1. øvste del på ein mur;
  2. krone som liknar på ein murkrans, på antikke skulpturar og i byvåpen