Bokmålsordboka
skrustikke, skruestikke
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skruestikke | skruestikken | skruestikker | skruestikkene |
en skrustikke | skrustikken | skrustikker | skrustikkene | |
hunkjønn | ei/en skruestikke | skruestikka | skruestikker | skruestikkene |
ei/en skrustikke | skrustikka | skrustikker | skrustikkene |
Opphav
etter lavtyskBetydning og bruk
redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i
Faste uttrykk
- som i en skrustikkehelt fast
- han holdt henne som i en skruestikke