Bokmålsordboka
tannbrudd, tannbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tannbrott | tannbrottet | tannbrott | tannbrottatannbrottene |
| et tannbrudd | tannbruddet | tannbrudd | tannbruddatannbruddene |
Betydning og bruk
brudd på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i en tann