Nynorskordboka
skruestikke, skrustikke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skruestikke | skruestikka | skruestikker | skruestikkene |
| ei skrustikke | skrustikka | skrustikker | skrustikkene |
Opphav
etter lågtyskTyding og bruk
reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i
Faste uttrykk
- som i ei skruestikkeheilt fast
- ho satt fast som i ei skruestikke