Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
220 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur
Artikkelside

hoppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hoppe (2 opprinnelig ‘hest som humper, beveger seg klosset’

Betydning og bruk

hunndyr av hest (1);
Eksempel
  • hingster og hopper
Artikkelside

skihopping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Eksempel
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopping
Artikkelside

tue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund og liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • sette seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Eksempel
    • bygge tue

Faste uttrykk

  • liten tue kan velte stort lass
    selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
  • sitte på hver sin tue
    bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
    • partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
  • sitte trygt på sin tue
    ikke risikere noe;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

hoppe strikk

Betydning og bruk

om barnelek: hoppe i bestemte mønstre over en strikk som er spent ut rundt to andre;
Se: strikk
Artikkelside

i land

Betydning og bruk

Se: land
  1. på landjorda
    Eksempel
    • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
  2. opp på eller inn til land
    Eksempel
    • hoppe i land fra båten;
    • vrakgods som driver i land
Artikkelside

hoppe etter Wirkola

Betydning og bruk

(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
ikke lykkes helt;
Se: hoppe
Artikkelside

hoppe/komme ned fra gjerdet

Betydning og bruk

bestemme seg;
vise standpunkt;
Se: gjerde
Eksempel
  • velgene ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
  • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
Artikkelside

hoppe bukk

Betydning og bruk

hoppe skrevs over en foroverbøyd person;
Se: bukk
Eksempel
  • de hoppet bukk i skolegården
Artikkelside

hoppe tau

Betydning og bruk

hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken;
Se: tau
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside

hoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hoppe (2 opphavleg ‘hest som humpar, bevegar seg klosset’

Tyding og bruk

hest som er ho (1;
Døme
  • hingstar og hopper
Artikkelside

skihopping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Døme
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopping
Artikkelside

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

  1. rund topp på marka;
    liten kuve
    Døme
    • hoppe frå tue til tue i myra;
    • setje seg på ei tue
  2. oppbygd haug
    Døme
    • samle høyet i tuer

Faste uttrykk

  • lita tue kan velte stort lass
    sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
  • sitje på kvar si tue
    berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
    • aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
  • sitje trygt på tua si
    ikkje risikere noko;
    ha sitt på det tørre
Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside

føle 2

føla

verb

Tyding og bruk

om hoppe: føde, få føl;
Døme
  • merra har føla
Artikkelside

fole 2

fola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fola

Tyding og bruk

om hoppe: få føl, føde;
Døme
  • Bruna har fola
Artikkelside

skippe

skippa

verb

Uttale

skipˋpe

Opphav

av engelsk skip ‘hoppe (over)’

Tyding og bruk

hoppe over;
sløyfe (2, stå over;
Døme
  • skippe frukosten;
  • han skippa treninga
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vente til alle er komne
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside
Side 1 av 12