Bokmålsordboka
fallskjerm
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fallskjerm | fallskjermen | fallskjermer | fallskjermene |
Betydning og bruk
- innretning med en stor duk som folder seg ut som en paraply, og som reduserer farten ved fall fra store høyder, særlig fra fly
Eksempel
- hoppe ut i fallskjerm;
- fallskjermen foldet seg ikke ut;
- droppe forsyninger med fallskjerm
- i overført betydning: godtgjøring som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute
Eksempel
- han fikk en gyllen fallskjerm