Bokmålsordboka
springe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å springe | springer | sprang | har sprunget | spring! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sprungen + substantivsprunget + substantiv | sprunget + substantiv | den/det sprungne + substantiv | sprungne + substantiv | springende |
Opphav
norrønt springaBetydning og bruk
- bevege seg raskt framover på føttene;
Eksempel
- springe om kapp;
- springe etter noen;
- springe opp bakkene;
- han springer fra de andre
- endre eller flytte seg raskt;hoppe, sprette
Eksempel
- springe ut av bilen;
- springe over noe;
- prisene sprang i været
- brukt som adjektiv:
- et springende foredrag
- fyke, sprette
Eksempel
- øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
- døra sprang opp
- åpne seg, folde seg ut
Eksempel
- springe ut i full blomst;
- springe i øynene
- eksplodere, sprekke
Eksempel
- brua sprang i lufta;
- båten sprang lekk;
- et blodkar har sprunget
Faste uttrykk
- det springende punktkjernen i en sak;
det avgjørende - la bomben springeavsløre en sensasjonell nyhet
- hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
- springe framstikke ut;
vise seg- hvitveisen springer fram om våren
- springe i luftaeksplodere
- springe i øynenevære lett å legge merke til
- en løsning som umiddelbart springer i øynene;
- språket i romanen springer oss i øynene
- springe skoene av segskynde seg
- springe ut avha sitt grunnlag i
- mykje av kriminaliteten spring ut av naud