Artikkelside

Nynorskordboka

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å laupaå laupe	lauper	laupte	har laupt	laup!
å løpaå løpe	løper	løpte	har løpt	løp!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
laupt + substantiv	laupt + substantiv	den/det laupte + substantiv	laupte + substantiv	laupande
løpt + substantiv	løpt + substantiv	den/det løpte + substantiv	løpte + substantiv	løpande

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

fare raskt fram på føtene;
springe (1), renne (4, 1);
til skilnad frå gå (1, 1)
Døme
- løpe fort;
- ho løper til skulen;
- dei løper om kapp;
- ho løpte frå dei andre;
- løpe maraton;
- løpe ærend
fly ikring;
reke rundt
Døme
- løpe rundt i bygda
fare sin veg;
rømme;
gå frå
Døme
- dei kan ikkje løpe frå ansvaret
om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
endre form;
gå
Døme
- linjene i biletet løper saman;
- la tankane løpe
om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
om mjølk: bli tjukk;
oste seg

Faste uttrykk

løpe ut
nå endepunktet;
gå ut
kontrakten har løpt ut