Artikkelside

Nynorskordboka

løpe, laupe

løpa, laupa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å laupaå laupelauperlauptehar lauptlaup!
å løpaå løpeløperløptehar løptløp!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
laupt + substantivlaupt + substantivden/det laupte + substantivlaupte + substantivlaupande
løpt + substantivløpt + substantivden/det løpte + substantivløpte + substantivløpande

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut