Nynorskordboka
stabukk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein stabukk | stabukken | stabukkar | stabukkane |
Opphav
av bukk (1Tyding og bruk
sta, sjølvrådig person
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein stabukk | stabukken | stabukkar | stabukkane |