Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
279 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

hende 3

verb

Opphav

norrønt henda; beslektet med hånd , opprinnelig ‘berøre med hånden’

Betydning og bruk

  1. finne sted, gå for seg;
    Eksempel
    • fortell hva som hendte;
    • slikt hender ikke så sjelden;
    • da må det hende et under;
    • det hender at slikt skjer;
    • det kan hende du har rett
  2. skje tilfeldig eller uventet;
    Eksempel
    • slikt kan hende den beste;
    • jeg håper det ikke har hendt dem noe
Artikkelside

hånd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

  1. kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
    Eksempel
    • ha små hender;
    • vaske hendene;
    • gripe noe med hånden;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri sine hender
  2. brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
    Eksempel
    • takke i hånden;
    • ta noen i hånden
  3. brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
    Eksempel
    • ikke løfte en hånd for å hjelpe;
    • ikke ta sin hånd i noen ting;
    • vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
    • skaffe arbeid til alle ledige hender
  4. brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
    Eksempel
    • ha mange penger mellom hendene;
    • samle makten på få hender;
    • være i trygge hender;
    • det står i Guds hånd
  5. side, kant, plassering i forhold til en person
    Eksempel
    • det tredje huset på venstre hånd;
    • sitte ved Guds høyre hånd
  6. samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
    Eksempel
    • sitte med en god hånd
  7. Eksempel
    • ha en leselig hånd

Faste uttrykk

  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • dø for egen hånd
    begå selvmord
  • falle i hendene på noen
    komme i noens besittelse;
    komme i noens makt
    • være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
  • for hånd
    med hånden eller hendene;
    manuelt
    • vaske opp for hånd;
    • skrive for hånd
  • for hånden
    tilgjengelig
    • bruke de ingrediensene en har for hånden
  • fra første hånd
    direkte fra opphavsperson eller kilde;
    jamfør førstehånds
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • få noe fra hånden
    fullføre noe;
    bli ferdig med noe
    • få arbeidet fra hånden
  • gi noen en hånd
    hjelpe noen
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • gripe med begge hender
    ta imot med iver
    • hun grep sjansen med begge hender
  • gå hånd i hånd
    1. gå og leie hverandre
    2. gå for seg samtidig;
      utvikle seg parallelt
      • ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
  • gå noen til hånde
    assistere noen
  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • ha noe på hånden
    ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • holde sin hånd over
    beskytte
  • i første hånd
    i begynnelsen;
    i første omgang
  • i hende
    i noens besittelse
    • få rapporten i hende;
    • svaret må være oss i hende innen fredag
  • ikke se hånden foran seg
    ikke se noe som helst
  • legge hånd på
    øve fysisk vold mot
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • med våpen i hånd
    med våpenmakt
    • kjempe mot hverandre med våpen i hånd
  • på andre hender
    hos andre eiere
    • aksjene havnet på andre hender
  • på egen hånd
    uten hjelp fra andre;
    for seg selv;
    selvstendig
    • greie seg på egen hånd
  • sitte med hendene i fanget
    ikke gjøre noe;
    ikke gripe inn
    • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
  • slå hånden av noen
    svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
  • ta hånd om
    ta seg av
    • ta hånd om barna;
    • ta hånd om situasjonen
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

hende 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av hende (3

Betydning og bruk

Artikkelside

tvangshandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

irrasjonell handling en person gjør, ofte for å dempe angst eller annen tvangslidelse, ofte gjennom å gjenta bestemte handlinger, og som er til hinder i hverdagen;
jamfør nevrose og OCD
Eksempel
  • tvangshandlinger som overdrevet vasking av hender;
  • terapien hjalp mot tvangshandlingene og tvangstankene
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

uøvd, uøvet

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler trening eller øvelse;
Eksempel
  • være helt uøvd i matlaging;
  • snekre med klossete og uøvde hender
Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. som lett merker noe;
    Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på;
    legge merke til
    • de ble var at det kom noen
Artikkelside

vekselvis

adjektiv

Betydning og bruk

som hender eller foregår skiftevis
Eksempel
  • en vekselvis økning;
  • ha i melk og mel vekselvis
  • brukt som adverb:
    • hun bor vekselvis hos moren og faren
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • tørr asfalt;
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr luft;
    • tørr ved;
    • snøen var tørr og fin;
    • holde seg tørr på beina;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vannet ikke når;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vann
    Eksempel
    • tørre brønner;
    • kjelen var kokt tørr;
    • elva var helt tørr
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
    Eksempel
    • en tørr hvitvin
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrevent) saklig og humørløs;
    Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr;
    • en tørr presentasjon;
    • holde seg til de tørre fakta;
    • tørr statistikk
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Eksempel
    • tørr humor;
    • tørre vitser;
    • han kom med tørre bemerkninger
  11. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr;
    • rist krydderet i en tørr panne
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tom for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
    • kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
    • vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    1. hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

hende 3

henda

verb

Opphav

norrønt henda; samanheng med hand , opphavleg ‘røre med handa’

Tyding og bruk

  1. gå føre seg;
    Døme
    • det hender ofte;
    • kva var det som hende?
    • det kan hende han kjem
  2. skje tilfeldig eller uventa;
    Døme
    • slikt kan hende alle;
    • det hende meg noko rart
Artikkelside

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    1. gå og halde kvarandre i hendene
    2. gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand
Artikkelside

tvangshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

irrasjonell handling ein person gjer, ofte for å dempe angst eller annan tvangsliding, ofte gjennom gjentaking av bestemte handlingar, og som er eit hinder i kvardagen;
jamfør nevrose og OCD
Døme
  • tvangshandlingar som overdriven vasking av hender;
  • terapien hjelpte mot tvangstankane og tvangshandlingane
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

tidlaus 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar tidspreg;
    som hender eller gjeld alltid
    Døme
    • eit tidlaust spørsmål;
    • tidlaus mote
  2. som tida ikkje har sett preg på;
    som ikkje er merkt av alderen
    Døme
    • ho har eit tidlaust andlet
Artikkelside

uvaska

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er vaska (på ein stund);
Døme
  • feitt og uvaska hår;
  • kjenne lukta av ein uvaska kropp;
  • gå til bords med uvaska hender
Artikkelside

vekselvis

adjektiv

Tyding og bruk

som hender eller går føre seg skiftevis
Døme
  • ei vekselvis auking;
  • han er vekselvis glad og sur
  • brukt som adverb:
    • guten bur vekselvis hos mora og faren
Artikkelside

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: ana

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val;
    • eit av dei friaste samfunna i verda
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • ynskje friare tilgjenge til alkohol;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside