Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

gunstig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • gunstige vilkår;
  • gunstige lån;
  • et gunstig tidspunkt;
  • et gunstig kjøp;
  • en gunstig avtale;
  • vente på gunstigere tider

velplassert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som treffer på eller befinner seg på et gunstig sted
    Eksempel
    • skuddet var velplassert i krysset;
    • gi noen et velplassert spark
  2. som kommer på rett tidspunkt eller berører et viktig eller vittig poeng (2);
    Eksempel
    • en velplassert, ironisk kommentar

velorganisert

adjektiv

Opphav

jamfør organisere

Betydning og bruk

som er innrettet på en gunstig måte
Eksempel
  • et velorganisert opplegg

vellykket, vellykt, vellykka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har et ønsket eller lykkelig utfall;
    med godt eller gunstig resultat;
    til forskjell fra mislykket
    Eksempel
    • en vellykket fest;
    • operasjonen var vellykket;
    • forsøket på etterligning var ikke særlig vellykket
  2. som gjør stor suksess;
    Eksempel
    • hun er utvilsomt et vellykket barn;
    • ha en svært vellykket karriere

ugunstig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ugunstig avbetalingsordning

utgangsposisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilling eller situasjon som grunnlag for konkurranse, virksomhet, videre utvikling eller lignende;
Eksempel
  • ha en gunstig utgangsposisjon

utfallsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gunstig utgangspunkt
Eksempel
  • byen var en god utfallsport for turistene

undergjørende

adjektiv

Opphav

av under (1 og gjøre

Betydning og bruk

  1. som forårsaker undere
    Eksempel
    • vannet hadde undergjørende kraft
  2. svært gunstig;
    Eksempel
    • fjellturer har en undergjørende virkning på kropp og sjel

smi mens jernet er varmt

Betydning og bruk

utnytte en gunstig situasjon;
Se: jern, smi, varm

ligge og lure i vannskorpa

Betydning og bruk

i overført betydning: (ligge og) vente på en gunstig anledning;

Nynorskordboka 22 oppslagsord

gunstig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gunstige vilkår;
  • ein gunstig avtale;
  • eit gunstig kjøp;
  • på eit gunstig tidspunkt

velplassert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
    Døme
    • fyre av eit velplassert skot;
    • gje nokon eit velplassert slag i andletet
  2. som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig poeng (2)
    Døme
    • vitsane var bitande og velplasserte

velorganisert

adjektiv

Opphav

jamfør organisere

Tyding og bruk

som er innretta på ein gunstig måte
Døme
  • eit velorganisert opplegg

vellykka, vellukka

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. som har eit ynskt eller lykkeleg utfall;
    med godt eller gunstig resultat;
    til skilnad frå mislykka
    Døme
    • operasjonen var vellykka;
    • festivalen vart eit skikkeleg vellykka arrangement;
    • desserten vart ikkje heilt vellykka
  2. som gjer stor suksess;
    Døme
    • dei har tre vellykka barn;
    • ha ein vellykka karriere

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. særleg om kortspelarar: innbyrdes plassering
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god sits;
    • uheldig sits
  4. i overført tyding: stode, stilling
    Døme
    • ha gunstig sits i forhandlingane

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    • når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    • jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg
    Døme
    • eg var så heldig å vinne;
    • laget vann ein heldig siger
  2. Døme
    • saka fekk ein heldig utgang;
    • det var heldig at det gjekk slik;
    • han dukka opp i ein heldig augeblink;
    • eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko

gjestingstid

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • kjenne si gjestingstid
    nytte eit gunstig høve;
    slå til på det rette tidspunktet
    • her er det berre å kjenne si gjestingstid og kome seg av garde