Nynorskordboka
organisere
organisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å organiseraå organisere | organiserer | organiserte | har organisert | organiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
organisert + substantiv | organisert + substantiv | den/det organiserte + substantiv | organiserte + substantiv | organiserande |
Opphav
frå fransk , av organe ‘organ’Tyding og bruk
- byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;leggje til rette for;setje i system;ordne
Døme
- gruppa organiserer bergingsarbeidet;
- dei organiserte ein stor konsert;
- motstandsrørsla er godt organisert
- gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;gå saman for å fremje felles interesser
Døme
- dei fleste er organiserte i LO;
- arbeidarane hadde organisert seg