Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
102 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
framgang
,
fremgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
framgangr
Betydning og bruk
utvikling mot noe bedre
;
framskritt
,
medgang
,
suksess
;
motsatt
tilbakegang
Eksempel
være i
framgang
;
framgangen
fra i fjor er merkbar
;
kontrollere elevenes
framgang
;
meningsmålingene viser stor
framgang
for de borgerlige partiene
Artikkelside
vinne fram
Betydning og bruk
få tilslutning
;
oppnå framgang
;
Se:
vinne
Eksempel
vinne
fram med ideene sine
Artikkelside
gå framover
Betydning og bruk
ha framgang
;
Se:
gå
Eksempel
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
Artikkelside
fosse fram
Betydning og bruk
gjøre eller få betydelig framgang
;
Se:
fosse
Eksempel
partiet fosser fram
Artikkelside
ikke komme noen vei
Betydning og bruk
ikke ha framgang
;
Se:
vei
Artikkelside
vinne terreng
Betydning og bruk
ha framgang
;
Se:
terreng
Artikkelside
skride fram
Betydning og bruk
ha framgang eller utvikle seg
;
Se:
skride
Eksempel
arbeidet skrider fram
;
behandlingen skred fram
Artikkelside
vinne
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnende
Betydning og bruk
seire
(1)
(i kamp, konkurranse, valg
eller lignende
)
;
oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
Eksempel
de vant slaget
;
seieren er
vunnet
;
landet har vunnet krigen
;
vinne
over konkurrentene
;
vinne
i en idrettskonkurranse
;
han vant rettssaken
;
jeg vant førstepremien
;
jeg
vinner
aldri i tipping
;
vinne
og tape med samme sinn
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Eksempel
de vant ære og makt
;
ha lett for å
vinne
venner
;
han har vunnet tilbake tilliten
;
det er lite å
vinne
ved en omlegging
;
ta en snarvei for å
vinne
tid
;
vinne
tilslutning for en sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(1)
Eksempel
arbeide alt en
vinner
;
hun løp det forteste hun vant
bli bedre
Eksempel
rommet har vunnet på ommøbleringen
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg
eller lignende
)
på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne
fram med ideene sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli bedre
;
komme seg
hun
vinner
seg ved nærmere bekjentskap
vinne ut
utvinne
vinne ut olje og gass
;
vinne ut malm
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
snu kappa etter
vinden
–
se
kappe
(
1
I
, 1)
;
ha, få
vind
i seilene
–
ha, få framgang
;
sterk, hard
vind
;
svak, mild, flau
vind
;
rask som en
vind
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
legge båten opp mot
vinden
;
ha
vinden
i ryggen, i siden
;
vinden
blåser, står (på) fra nord
;
kaste
vind
, mot
vind
;
sønna
vind
, vesta
vind
, norda
vind
, østa
vind
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
ta etter
vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
populær
(1)
,
in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre/lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være ein god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
framgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
framgangr
Tyding og bruk
utvikling mot noko betre
;
framsteg
,
oppsving
,
suksess
;
motsett
tilbakegang
(2)
Døme
vere i framgang
;
bedrifta hadde stor framgang
;
gallupen viser framgang for partiet
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
vinne
3
III
vinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinna
;
jamfør
vinnande
Tyding og bruk
sigre
(1)
(i kamp, konkurranse, val
eller liknande
)
;
oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
Døme
dei har vunne slaget
;
krigen er vunnen
;
vinne i ei idrettstevling
;
han vann over konkurrentane
;
ho har vunne rettssaka
;
eg vann førstepremien
;
eg vinn aldri i tipping
skaffe seg, sikre seg
;
oppnå
Døme
dei vann ære og makt
;
vinne vener
;
dei vinn godhug frå alle
;
partiet har vunne att tilliten
;
det er lite å vinne ved ei omlegging
;
ta ein snarveg for å vinne tid
;
vinne tilslutning for ei sak
ha krefter til
;
makte
,
orke
(
2
II
, 1)
Døme
arbeide alt ein vinn
ha tid til
;
rekke
(
3
III
, 2)
Døme
eg vinn ikkje med alt arbeidet
kome seg, bli betre
Døme
utdanninga har vunne på dei nye tiltaka
onne
,
vinne
(
2
II)
Faste uttrykk
vinn eller forsvinn
situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val
eller liknande
)
kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
vinne fram
få tilslutning
;
oppnå framgang
vinne fram med ideane sine
vinne innpå
hale innpå
vinne seg
bli betre
;
kome seg
ho vann seg da dei vart kjende
;
bygda vann seg da nyvegen kom
vinne ut
få fram eller framstille
;
utvinne
vinne ut malm
;
store selskap som vinn ut olje
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå nord
;
vinden står (på) frå vest
;
ha vinden i ryggen, i sida
;
leggje båten opp i vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
snar som ein vind
;
mild, veik, flau vind
;
hard, sterk vind
;
ha vind i segla
–
òg: ha framgang
;
snu kappa etter vinden
–
sjå
kappe
(
2
II)
òg i
samansetningar
som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnavind
vestavind
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
ta etter vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside
terreng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
Døme
i bratt terreng
;
huset låg fint til i terrenget
som etterledd i ord som
jaktterreng
turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
det politiske terrenget
Faste uttrykk
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
granske eit
terreng
(1)
grundig
skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
skri
,
skride
skrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skríða
Tyding og bruk
gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
Døme
brureparet skrei framover kyrkjegolvet
;
tida
skrir
flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag
;
gli
(1)
,
rase
(
2
II
, 1)
Døme
stolen ho stod på, skrei unna
;
jordbotnen
skrir
ut
gli på snø, is
eller
eit anna glatt underlag
;
ake
,
løype
(
4
IV)
,
renne
(
1
I)
Døme
skri
på ski
;
skri
nedetter rekkverket
Faste uttrykk
skri fram
ha framgang eller utvikle seg
arbeidet skrei fram
;
etterforskinga skrei fram
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
medvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vind attanfrå
;
medbør
(1)
i
overført tyding
:
framgang
,
medgang
Døme
partiet har medvind
Faste uttrykk
segle i medvind
ha medgang
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
knake
knaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
Tyding og bruk
lyde brakande eller knasande
;
knirke
(1)
Døme
knake og brake
;
knake i ledda
;
isen knakar
;
det knaka i ein planke
i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
Døme
det knakar i pensjonssystemet
i overført tyding: vise styrke og framgang
Døme
åkrane spirer så det knakar
Faste uttrykk
knake i skøytane
vere nær ved å falle frå kvarandre
stolen tok til å knake i skøytane
vere nær ved å ta slutt
koalisjonen knakar i skøytane
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100