Bokmålsordboka
utrolig, utrulig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrolig | utrolig | utrolige | utrolige |
| utrulig | utrulig | utrulige | utrulige |
Betydning og bruk
- vanskelig å tro på, usannsynlig, ikke trolig
Eksempel
- en utrolig historie
- som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- de er blitt utrolig flinke